Spising og utvikling hos små barn med Downs syndrom – av barnelege Guro L. Andersen

_{Tekst: Barnelege Guro L. Andersen (redigert av Julia Edin sept.2018)
Foto: Shutterstock
Kilde: Downs syndrom Nancy J. Roizen, David Patterson.
The Lancet Vol 361, 2003 Nutrition for children with feeding difficulties
Karen Jeffreys. Pediatric Dietetics 2. utg. 2001}

Spiseproblemer hos nyfødte barn med Downs
Pusting og spising er de mest fundamentale og vitale menneskelige aktiviteter. Effektiv spising er viktig for adekvat næring. Det krever svært høy grad av neuromuskulær kontroll. Måltider er også en fundmental sosial aktivitet.

Amming kan være vanskelig pga hypotonien (lav spenning i muskulatur) som ofte kjennetegner barn med Downs syndrom. Har barnet i tillegg en hjertefeil som skal korrigeres kan det å spise være ekstra anstrengende og kreve ekstra lang tid. Virker barnet ekstra slapt må man være oppmerksom på at for lavt stoffskifte forekommer hos ca 15% av barn med Downs syndrom. Dette kan behandles med thyroxin i tablett form.

De anatomiske forholdene (stor tunge, kort/smal gane, underutviklet kjeve) og det at de er munnpustere (liten munnhule, trange nesebor) bidrar også til at spiseproblemer er så hyppig spesielt hos de nyfødte barna med Downs syndrom.

Moden spising og svelging deles gjerne i 4 faser.
1) Munnforbredelsesfasen involverer leppe, tunge, kinn og gane. Denne er avhengig av matens konsistens, temperatur og etter hvert smak. Noen studier har vist at barn med Downs syndrom er ekstra sensitive i munnen og at dette gjør at spisingen kan gå sent eller at barna oppleves ”sære” i valg av mat.

2) Munnfasen involverer flytting av maten bakover til svelget.

3) Svelgfasen er den fasen der den bløte gane hever seg, bevegelser tilkommer i svelget, strupen lukker seg og den øvre spiserørsmuskel åpner seg.

4) Til slutt har vi spiserørsfasen der maten går fra spiserør til magesekk.

Brekningsrefleksen
Barn med Downs syndrom vil ha en langsommere mental og motorisk utvikling. Det kan medføre at oppheving av de såkalte primitive reflekser også kan skje senere. Viktig med tanke på spising er brekningsrefleksen som i nyfødtperioden og frem til ca. 7 mnd. alder normalt fremprovoseres ved berøring i midtre 1/3 av tungen. Da flytter den seg bakover slik at den først fremprovoseres ved berøring av bakre 1/3 av tungen.

Hos barn med forsinket utvikling kan en berøring f.eks. med skje midt på tungen også etter ca. 7 måneders alder derfor føre til brekning. Ikke fordi barnet ikke liker maten, men fordi det helt reflektorisk brekker seg.

Vektoppgang
Barn med Downs syndrom er i gjennomsnitt kortere og lettere ved fødsel enn friske barn. Dårlig vektoppgang er vanlig de første 6 mnd. Lengdeveksten er derimot tilnærmet normal de første 6 måneder, men redusert fra ½ til 3 års alder. Deretter normal til pubertet. Tilveksten i puberteten er vanligvis igjen noe redusert.

I de senere år har man blitt mer oppmerksom på fedmeproblematikk hos barn med Downs syndrom. Det anbefales derfor internasjonalt å være opptatt av dette allerede fra 2 års alder i form av kostveiledning og oppmuntring til fysisk aktivitet.