Extra – en film om berøringsangst og synlighet

Signe Rosenlund-Hauglid (28) har gjennom sitt masterløp ved HDK-Valand i Gøteborg laget filmen Extra. Dette er hennes første fiksjonsfilm. Hun har tidligere jobbet som dokumentarfilmregissør, og er nå journalist i VG.

Signe er oppvokst i Vormsund. Hun har to mødre, en far, to brødre og en lillesøster.

— Lillesøsteren min har Downs. Og fordi mødrene mine er skeive, tror jeg de har brukt mye tid på å engasjere seg for funksjonsvariertes rettigheter, parallelt med den skeive kampen, forteller Signe.

Signe mener at den skeive kampen har flere fellesnevnere med andre minoriteters kamper, og i Extra har hun forsøkt å stille spørsmål ved hvem som er synlige og hvem det er plass til i de offentlige rommene vi daglig beveger oss i. 

— I filmen har jeg bevisst jobbet med skuespillere som har Downs og andre funksjonsvariasjoner. Ikke for å sette to grupper opp mot hverandre, men for å prøve å belyse synlighetsperspektivet, og diskutere den berøringsangsten jeg av og til opplever at finnes i samfunnet, sier Signe. 

— Ordet «funksjonsvariert» rommer en stor og bred gruppe mennesker, og jeg forsøker egentlig ikke å snakke på vegne av andre enn meg selv, men selv om likestillingskampen for svært mange minoriteter får mer og mer oppmerksomhet, opplever jeg at denne gruppa ofte blir glemt, legger hun til. 

Å si de rette tingene

I filmen Extra møter vi Ida og Astrid. Ida prøver å forklare sin streite venn om traumet etter skytingen på London Pub, og han klarer ikke helt å si de rette tingene. Og Ida klarer heller ikke helt å si de rette tingene til og om søsteren sin Astrid, som har Downs syndrom. Filmen handler om berøringsangst, synlighet og søsterskap. Om alle de samtalene vi ikke tør å ha i offentligheten, men som forblir i lukkede rom.

— Når skytinga skjedde i fjor, utenfor London Pub, hadde jeg egentlig tenkt til å lage en film om søsteren min sin arbeidsplass. Hun jobber på en verna bedrift, og jeg hadde tenkt til å bruke den som en arena for en historie, forteller Signe.

Videre forklarer Signe at hun ønsket at alle karakterene skulle ha en funksjonsvariasjon, og at de funksjonsfriske skulle være minoriteten i de miljøene filmen utspiller seg i.

— Men da skytingen skjedde klarte jeg ikke la være å trekke det inn. Så det ble en parallell film som handler om to ting, det å være skeiv og det å ha en funksjonsvariasjon, sier Signe.

Alles business

— Vi har hatt det veldig gøy med å lage denne filmen. Ideen har vært å gjøre den tilgjengelig, og å fange publikum ved å bruke en del cinematiske klisjeer, som høyt tempo i klipp, funky musikk og slow motion-montasjer. Målet er at den skal oppleves som en naken tankestrøm som kan åpne opp for ettertanke, fortsetter Signe.

Videre forteller Signe at det handler om å forankre funksjonsvariertes utfordringer som noe som berører og gjelder oss alle, og ikke bare den jenta med Downs og hennes familie.

— Det handler om hva slags samfunn vi ønsker å ha. En ting er abortdebatten og NIPT-testen, en annen ting er alle de som lever i samfunnet med Downs. For hva gjør politikerne for de med Downs som allerede er her? spør Signe.

— Denne gruppa har tidligere blitt dratt inn som eksempler i offentlige, politiske drakamper, noe vi eksempelvis så ved KrFs veivalg i 2018. Jeg håper at synlighet i kunsten kan bidra til å nyansere noen av overskriftene vi har sett. For det handler bare om at mange lever litt andre liv, med litt andre behov, men disse livene er like hele og fargerike som alle andres, avslutter Signe.

Du kan se Extra her: https://www.aftenposten.no/video/i/GMXnq9/extra